HILMAR NØIS

HILMAR NØIS
"Kongen av Sassen"

Til hovedsiden

©Copyright John-Eldar Pedersen©

Hilmar var født i Bødalen i Andøy, levde mesteparten av sitt liv på Svalbard, flyttet som "pensjonist" til Middagsfjellet ved Nordmela. Selvsagt kalte han også denne eiendommen for "Fredheim". Han døde på Stokmarknes sykehus 16. desember 1975. Hilmar og 3 av fangstkameratene, brødrene Edvin, Julius og Schjølberg er gravlagt side om side på Nordmela i Andøy.

En merkverdighet: På Hilmars gravstøtte står det at han er født 1890, men i kirkeboka for Bjørnskinn har presten ført ham inn som født i 1981. Dette siste er korrekt, altså har Helfrid som ordnet med gravstøtta, husket feil.

Hilmar giftet seg med Ellen Dorthe i 1913, fikk 2 barn i første ekteskap, Embjørg (1914) og Johannes Normann Kaps (1922)
22. august 1937 giftet Hilmar og Helfrid seg - bryllupet sto på Fredheim. Flere av Nøis-karene ble evakuert fra Svalbard i1941. Under oppholdet i Skottland adopterte de Else Marie. Hun tilbrakte mange av sine ungdomsår på Fredheim sommerstid.

Jeg var så heldig å bli kjent Hilmar og Helfrid Nøis i min ungdom. Med det våknet også interesse for Svalbard og fangsthistorie. Jeg var med da Polarklubben på Andenes ble stiftet sist på - 60 tallet, selvsagt med "Kongen av Sassen" som hedersgjest.
Hilmar Nøis overvintret som fangstmann på Svalbard 38 ganger, første gang i 1909 og siste gang 1962-1963 i en alder av 72 år.
I hovedstasjonen Sassen overvintret han 26 ganger, herav 20 ganger på Fredheim og 6 i Danielbua..

Sønnen Johannes Norman Kaps (11.6.1922 - 05.05.1985) fra 1. ekteskap med Ellen Dorthe var født på Bohemanneset.
Polarmusèet på Andenes som ble opprettet sist på -60 tallet, er basert på redskaper og utstyr som Hilmar benyttet. Foruten Villa Fredheim i Sassen etterlot han seg ca 30 bistasjoner rundt om på Svalbard. Da han satte staven igjen solgte han fangsthyttene til Staten v/Sysselmannen for kr. 6.000.-

Jeg ble også kjent med hans brødre Edvin og Julius Nøis, garva Svalbardveteraner gjennom mange år, men de holdt en lavere profil.
Hilmars brødre Edvin, Nils og Schjølberg, kjøpte alle fangsthyttene etter Georg Bjørnnes i 1940. Fangstfelt nr. 27 og 28, østre og vestre Wijdefjorden, dessuten Bjørnnes sine hyttene i Storfjorden.
De senere år av sitt liv var Edvin flere ganger på lange Fredheim-besøk, sist i 1984.
Haakon Aronsen og Toralf Hansen (bodde i Risøyhamn og Åse i Andøy) ble jeg også kjent med. De overvintrer noen ganger sammen med Hilmar

En liten kuriositet: Mange av Hilmars revefeller fortsatte å fange etter at han slått dem ned. Johan Sletten overtok en rekke av disse iflg. avtale med Hilmar. Hundegården på Fredheim ble også overtatt av Johan. Han rev den og brukte materialene på ny.
Johan Sletten: "Da jeg begynte å fangste, brukte jeg lemmer og pinner etter den legendariske fangstmannen Hilmar Nøis.
Mye av det jeg kan om lemfellefangst har jeg lært gjennom å se på måten og stedene hvor han valgte å sette fellene."

1: Påsketur 1957. 2: Hilmar og Arve Staxrud 1913 (John-Eldar Pedersens arkiv). 3: Hilmar og Tandberg 1928 (Norsk Polarinstitutt) 4: Hilmar (gitt av Helfrid til Svalbard museum) 5:Hilmar Nøis i sitt kjære Sassen Bay i 1963 i en alder av 72 år Dette ble siste turen hans til Svalbard. Foto Aage Storløkken. 6:Revefelle etter Hilmar, ved Agardhpynten i Storfjorden. 7: Kaps til høyre.

Her er kanskje noen av de de siste foto som ble tatt av Hilmar på Svalbard. Dessuten et ungdomsfoto av Julius. Foto 7 er brødreflokken. (Kilde: Norsk Polarinstitutt). NB: For noen foto er fotograf ukjent.

(Foto:Erling Johan Nødtvedt, han var prest i LYB fra 1951-60)

1: Edvin. 2: Johan Svendsen, Nils og Hilmar Nøis foran Pikes hus, Virgohamn 1924

FREDHEIM, Påbegynt 1924, "ferdig" 1927 - DANIELBUA oppført?? Reparert 1911, 1914 og 1924
Danielbua er egentlig rebygd/reparert basert på en hytte i dårlig forfatning som eides av en Tromsømann. Denne hytta var antagelig basert på restene etter Lars Nisjas hytte bygd i 1900.. Utedoen er ny fordi noen uheldige besøkende brant ned den gamle. Helfrids gamle komfyr står fortsatt på Fredheim.
Kilder: Dagbøker etter Martin Pettersen Nøis, Petter Nøis, Daniel Nøis og Hilmar Nøis' memoarer.

Hilmar hadde mange søsken - det var særlig disse som fant sitt utkomme på Svalbard:
Hilmar Andreas: 08.03 1891 - 16.12.1975
Julius Hartman Ingolf: 08.09.1906 - 28.05.1986
Edvin Pareli: 30.07.1909 - 27.07.1989
Nils: 08.03.1898 - 1983
Johan Andreas: 16.08.1902 - 20.06.1987
Schjølberg: 01.05.1904 - 1980

En ting er påfallende når en går igjennom den offisielle oversikten over de som opp gjennom årene har overvintret i fangsthytter på Svalbard. Det er den sterke dominans Nøis-familien fra Andøya har. Etter hvert skal minst 25 menn fra denne familien komme til å overvintre som fangstfolk.
Den siste generasjon fra Nøis-familien som overvintret var Edvins sønn Arne, 1961 i Skansebukta og 1962-64 på Gråhuken. Han var 15 år i 1961. Overvintringene skjedde sammen med Edvin og Anna. Som 17-åring hadde han skutt 8 isbjørner - ikke så verst å ha på sin CV.

4 Nøis-kvinner deltok på overvintring: : Ellen Dorthe, Anna, Helfrid og Dagny. Tilsammen 22 overvintringer.

Mange spennende basketak med bjørnen har Nøis også vært med på. Den siste bjørnen han skjøt, hadde han ikke egentlig gjort regning med, forteller han:”Jeg gikk der ved hytta og bar på en planke, gevær hadde jeg ikke, og det var temmelig mørkt. Da fikk jeg se noe gult som rørte på seg. Jeg hoppet opp på taket av et gammelt skur som sto der og fikk tak i en båtshake. Bjørnen kom rolig mot meg, og jeg hogg båtshaken i brystet hans. Han snudde og jeg hoppet ned, kom meg inn i skuret og fikk tak i et gevær som sto der. Det første skuddet klikket, antagelig var det for mye smurning i løpet. Jeg trev da et annet gevær og skjøt, nærmest på måfå i mørket, og bjørnen datt.

Disse bildene er etter Hilmars sommerbesøk i 1965

Hilmar trodde dette ble hans siste besøk på Fredheim. men han kom igjen !