FRA HILMAR NØIS TIL GEORG BJØRNNES 6, FEBRUAR 1929


Hr. Fangstmann Bjørnnes, Longyearbyen.
 

Da jeg ikke kan gjøre regning paa at treffe dig i Longyearbyen paa denne tid av året, skal jeg skrive dig dette brev. Som du viste reiste vi nedover til Skaiersbay for at overvintre omkring den 20. september f.a. Ankommen til Kingsbay fandt jeg diverse saker som Bengtssen hadde medbragt fra Widebay nedpakket i 2 tønder samt et ledig parafinfat paa kaien, dog manglet dit haglgevær som du laante til Bengtssen i Widebay. Lagernannen Einar i Kingsbay lovet at ta vare paa dine saker.

Alfred Johansen som angivelig skulde ha proviant husmatriel liggende i Kvædfjordbay mellem Syvisfjeldene fulgte med os til din fangsthytte i Sydgat, hvor han gik paa land. Efter at ha losset proviant i Liftebay fortsatte vi turen til Widebay for at overta fangsthyttene paa østsiden som vi leidde av dig i Longyearbyen. Men da vi kom dit var alle dine 5 fangsthytter tat i besiddelse av Erling Enoksen og Arnfelt Pedersen begge fra Balsfjord i Tromsfylke. Jeg fremviste leiekontrakten som var oprettet mellom os paa hyttene, men de vilde paa ingen måte rømme hyttene, særlig optråtte Arnfelt Pedersen meget agressivt, de fremviste paa sin side ogsaa en leiekontrakt paa hyttene angivelig utstet av Arthur Oxås. Men til tross for at jeg viste at de hadde ureten paa sin side, idet det er saavidt mig bekjent du og ikke Arthus Oxås som eier fangsthyttene paa østsiden av Widebay, vilde jeg ikke sætte saken paa spissen, men trak mig tilbake til Skaiersbay hvor jeg har plassert mine folk, idet jeg har bygget en ny hytte ytterst paa Graahuken. Men da vi er 6 mann blir det allikevel trangt om plass. Da Enoksen og Pedersen allerede nu har fanget 31 ræv hvorav 12 blaa, har de påført mig et stort tap, men også du taper jo husleien, liksom all din opsamlede brændsel nu blir opbrændt og hyttene forringet. Enoksen og Pedersen optråtte for øvrig som om de var eiere av hyttene, idet de bød mig en av dine ovne, likesom A. Pedersen ærklærte at en rævesaks som de hadde fundet efter dig var hans eiendom.

Da jeg sikkert gaar ut fra at den Norske straffelov no ogsaa gjælder for Svalbard, maa du apsolut anmelde Enoksen og Pedersen for selvtægt og tyveri av din eiendom, samt forlange en pasende erstatning. Jeg kommer sannsynligvis ogsaa at gjøre erstatningsansvar gjældende for tapt fangst mot Enoksen og Pedersen.

Hvilhytta mellem Østfjord og Diksonbay skal efter hvad Enoksen fortæller være ribbet for ovn og en presenning som dækket veggene utvendig, likesom alt dit kjøkkentøi var forsvundet av hyttene i Østfjord. Det kan efter min mening ikke være nogen anden end Bengtssen som har øvet dette hærverket i Widebay, han hadde nemlig, oplyser Enoksen, været inde i Østfj. Og hentet beslag til roret til sin lystjåt ”Geisha”.

Som du måske husker skulde Bengtssen overlate mig sin komfyr som husleie for hytten som han benyttet uten min tillatelse paa Kårspynten i Widebay. Men jeg fik nok ingen ovn, ja han drog endog av gårde med min bedste kjørehund, det er det vi har fåt til tak av Bengtssen fordi vi hjalp ham til læken i Longyearbyen i fjor.

Nårtid skal Svalbard bli renset for den slags strandrøvere som plyndrer fangsthyttene og stjæler alt hvad de kommer over.

Med fangsten går det for mit vedkommende mindre got, dertil er vi for mange mann og alt for lite terræng.

Skriv til Kingsbay ved første anledning, og ha et godt nytaar og god fangst.
 

Longyearbyen den 6. februar 1929


           ærbødigst

Fangstmann Nøis.