Edvin Parelius Nøis
(03.07.1909 - 27.07.1989  - Døpt 11.05.1924).
Gift 22.12.1934 med Anna Eline Andreassen , Storjord i Kvæfjord (2.5.1906-7.4.1968)
Anna overvintret sammen med Edvin 10 ganger.

Sassen og Skansebukta 1961-62 

Brødrene Hilmar og Edvin planla vinter i Hornsund. Hvorfor skulle det egentlig bli Hornsund når de to hadde fangstfelter i Isfjorden og på nordsiden av Spitsbergen? Jo, grunnen var at bjørnefangsten ga utbytte mens revefangsten nesten ingen ting. Det skulle bli et familieforetagende. Hilmar ville ha med seg sin Helfrid, og Edvin sin kone Anna og sønnen Arne på 15 år. Det var første overvintring for Arne.

Proviant og utstyr ble ordnet og reisen gikk med kullbåt til Longyearbyen. Her skulle de fire møte Hilmar. Avtalen var at de skulle få frakt ut med "Nordsyssel", men den var i Norge for reparasjon så det ble å vente en hel måned til 17. september før "Nordsyssel" kom.

I fint vær kom de til Hornsund. Men hva hjalp det når det var så stor dønning at det var umulig å komme på land. De reiste til Calypso i Recherchefjorden. Men husene var så dårlige at de kunne ikke legge seg til der. Ikke hadde de nok materialer til å reparere med heller.

Enden på det hele ble at de gikk tilbake og ble satt i land i Sassen og Skansebukta. De ble enig om samfangst.

Det var langt ut i september, og det er sent å starte på overvintring. Men her var Hilmar og Edvin så kjent med terrenget og hytter at det ikke var noen tvil om å sette i gang. Edvin, Anna og Arne slo seg ned med hovedstasjon Skansebukta.

For Arne ble det en spennende tid. Det hele var nytt fr ham med oppsetting av feller, jakt på snadd, kobbe og rype. Anna ble også med på roturene da hun syntes det ble langsomt å vente i hytta. Den 17. november fikk de besøk av "Nordsyssel" med post.

Vinteren forløp uten noen uhell, men fangsten var ikke den beste. Det var for lite is i fjordene så trekk av rev og bjørn uteble. Ofte frøs det is på fjordene, men vind og strøm førte den raskt vekk igjen.

Selv om det ikke var planlagt så kom Hilmar og Helfrid igjen til å vintre i sitt hus, Fredheim. Her var han jo så godt kjent at selv om det ble en sen start så mente han å få noe ut av det likevel.

Hilmar var glad for å ha Helfrid med. Fem års sykdom hadde tatt på Hilmar og ofte ville han ha Helfrid til å kontrollere pulsen sin så han var sikker på at hjertet arbeidet som det skulle.

Vinteren forløp som vanlig og noen rever ble det. Hilmar visste godt hvor fellene skulle settes opp.

Helfrid fikk en sjelden kamerat å stelle med. Det var en reinbukk som kom på besøk og virket så tam. Hun la ut mat til den på trappa og gikk inn igjen og fulgte med gjennom vinduet. Bukken åt maten med velbehag, og få dager senere spiste bukken fra hendene hennes. Den fikk navnet "Torfinn".

Om sommeren sanket mannfolka drivtømmer og klarte å rette opp noe av økonomien på den måten.

Fangst:

Skansbukta: 6 bjørn, 35 rev

Sassen: 1 bjørn, 50 rev.

I tillegg kom snadd. kobbe og ryper.

Kilde: Edvin Nøis, dagbok 1961-62. Privat eie.  Arne Nøis: Samtale

ROOSNESET 1936-37

Edvin var en tur i Tromsø i 1936 og han rustet seg ut for en ny vinter. Denne gangen ble hans kone Anna med nordover for å prøve seg som overvintrer. Til fangstkamerat hadde Edvin med seg Julius Dahl fra Åbergsjord i Andøy. Han var nybegynner i faget.

"Lyngen" satte dem ut på Roosneset den 21. august, hytta der de valgte til hovedstasjon.

Under arbeidet med å sette i stand bistasjonene og feller var de uheldige under landingen på Gråhuken. Det var stor dønning og båten ble fylt med vann. Anna og Julius fikk en påminnelse om hva fangstlivet var. Anna var ofte med på turene om høsten.

I slutten av oktober begynte de å sette opp fellene, noe de holdt på med en måneds tid. Rypejakt ble det også tid til, og de fikk 74 stk om høsten. Men fangsten til å begynne med ble dårlig fordi de ikke kom rundt til fellene. Vind og strøm brakk stadig opp nyisen og førte den vekk. Mørketiden føltes derfor ekstra langvarig da de gikk og håpet på stille og kaldt vær. Fra 17. oktober til 15. januar hadde de bare seks dager med klarvær. Først i slutten av februar kunne de bruke isen til turene rundt til bistasjonene og rette opp alle fellene.

Når de to mannfolka var ute og røktet feltet måtte Anna ofte være alene opptil 14 dager ad gangen. Hun syntes likevel ikke det ble langsomt for hun hadde håndarbeid ved siden av alt husarbeidet å stelle med. I Terrenget rundt Roosneset var hun med og hun syntes det var moro å plukke rev ut av fellene.

i april kom Hilmar Nøis på besøk, og etter noen dager reiste han og Julius tilbake til Sassen. Dahl reiste til Tromsø for å ruste ut til en ny vinter. Edvin og Anna ble igjen og drev sommerfangst til de ble hentet av "Lyngen" i juli og satt ned til Sassen.

Fangst:

30 hvit- og 18 blårev, 20 kobber, 65 snadd, ca 90 ryper, 500 egg of en del dun.

Kilde: Edvin Nøis personlig og dagbok. Georg Bjørnnes: dagbok 1936-37. Norsk Polarinstitutt.

Roosneset og Gråhuken 1937-38

Edvin og Anna reiste sommeren -37 bare ned til Sassen hvor de lå og ventet på at Julius Dahl og en ny mann, Karl Pettersen skulle komme med "Lyngen". De var pålagt å kjøpe inn proviant og utstyr for vinteren. De møttes i Longyearbyen og herfra reiste de med "Lyngen" og ble satt i land på Roosneset 19. august. Men på grunn av dårlig vær fikk de bare noe av utstyret på land. Denne vinteren hadde Edvin sikret seg to hundevalper.

Etter kort tid delte de seg i to lag. Julius og Karl skulle bruke huset på Gråhuken til hovedstasjon. Edvin og Anna bodde en tid på Roosneset. Så flyttet de tidlig i mørketiden til Stasjonsøyan. Her var det en god bistasjon. Fangstforholdene ble en gjentagelse av året før. Isen la seg ikke før langt ut på nyåret. I februar mente Edvin han hadde fanget de fleste revene som var å få på Reinsdyrsflya og i Liefdefjorden. Det var begynt å lysne, sola var på vei å krype over horisonten. De bestemte seg for å gå til Roosneset. Hvordan isen var på fjorden visste de ikke, men de gikk langt inn i fjorden for å være sikker. Kjelken var lastet med mye utstyr, og det ble for mye for de to unge hundene de hadde. Da de nådde land på Roos-siden bestemte de seg for å sette den igjen. Hundene fikk løpe løs. De gikk langs land på isen, det var flo sjø. Det begynte å blåse, og den frisknet til søraust kuling da de kom til brattfjellet ved Roosneset. Plutselig ser da at isen siger fra land. Edvin var på landsiden. Han klarte å få tak i armen til Anna og dro henne til seg. Hundene ble igjen på isen. Edvin ropte på dem, men først etter å ha drevet 100 meter fra land forsto de at nå måtte de svømme. Men dermed var de ikke reddet. Iskanten var så bratt at Edvin måtte hugge trinn med kniven i kanten for å få dem opp.

Anna var ikke redd så lenge det sto på, men om natta i hytta på Roosneset så ropte hun på Edvin i søvne.

Den 23. februar kom Julius og Karl på besøk. De hadde ikke sett hverandre på fem måneder. De hadde det bra og en del rev hadde det blit i de 200 fellene de hadde satt ut. De hadde tidligere gjort forsøk på å nå frem til Roosneset, men hadde møtt på åpne råker. Den 31. mars var Edvin og Anna på besøk på Gråhuken.

I april tok Julius og Karl seg en skitur til Wijdefjorden og besøkte Bjørnnes. De oppga da å ha fått 44 hvir- og 16 blårev. De var antagelig ikke godt utstyrt for de fikk med seg på sleden tilbake 50 kg mel, 10 kg tørr erter, 2,5 kg kaffe, 50 patroner og 2 esker tobakk.

da isen gikk og de fikk båtene på vannet samlet de seg på Roosneset. Herfra drev de sommerfangst til de i august ble hentet av "Lyngen".

Fangst:

90 hvit- og 25 blårev, 20 kobber, ca 200 snadd, 500 kg dun og ca 1000 egg. Det eneste de så av bjørn var et spor 17. desember på Reinsdyrsflya.

Kilde: Edvin Nøis, samtale og dagbok 1937-38. Arne Nøis: samtale. Georg Bjørnnes dagbok 1937-38. Hilmars memoarer.