VILLA FREDHEIM


Foto 1: Fredheim 1960 (Erling J. Nødtvedt)  Foto 4:Utenfor Fredheim 2. mai 1928  (foto Hilmar Nøis) 5: Johan  6: Påsken 1957 8 (JEP arkiv)


Hilmar bestemte seg for at Sassen skulle bli hans hovedområde, og begynte å bygge "Fredheim" i 1924. M. Skulestad fra Voss hjalp til med grinda og råbygget, senere så hjalp også brødrene til med å fullføre stasjonen.
Alt skjedde imidlertid i takt med Hilmars økonomiske situasjon, og han ble aldri noen rik mann.
 

Fredheim ble tatt i bruk av Nils, Dagny  og Johan 17. september 1927, og Dagny var altså den første av Nøis-kvinnene som satte sitt preg på Fredheim, neste var Helfrid.

 
Noen forfattere har skrevet at Hilmars 2 koner (Elen Dorthea og Helfrid) satte sitt preg på Fredheim. Dette er absolutt feil. Jeg har kontaktet forfatterne, nevner ikke navn her - men det er ikke mulig å få disse til å erkjenne sin feilinformasjon til tross for at den er uomtvistelig.

 

I 1963 solgte Hilmar alle hyttene til Staten v/Sysselmannen for kr. 6000.-

Hundegården ble solgt til Johan Sletten noe senere, og materialene ble brukt i Bjonahamn. Johan overtok også flere av revefellene ute i terrenget.

Det anmerkes at Hilmar kalte "Fredheim"  for "Slottet" inntil 1935. Etter Berggravs besøk der ble Fredheim navnet.

Flere kvinnelige skribenter har opplyst at Hilmars 2 koner har mye av æren for at Fredheim ble som det er. Hvorfor de har gitt slik åpenbar feil informasjon er uklart.

Dagny var den første kvinne som bodde på Fredheim (1927). Deretter Helfrid (7 overvintringer). Da Hilmar og Elen fangstet i Sassen 1924/25 var ikke Fredheim beboelig, omtrent bare råbygget, og de  bodde i Gammelhytta.

 

Hilmar hadde  utgang også mot sjøsiden, denne er senere tatt bort.


Rapport 2005

FREDHEIM I SASSEN

Hovedhuset – ny takpapp på del av tak, reparasjon pipe

Rapport skrevet av: Siri Hoem, rådgiver kulturminnevern, Miljøvernavdelingen, 13.06.2005

Prosjektansvarlig: Siri Hoem, rådgiver kulturminnevern, Miljøvernavdelingen

Saksnr./arkiv: 2005/00541-1 a. 542.2

GPS-posisjon: UTM 33x 543500 8698720

Kulturminneområde: 7d Isfjorden

Kulturminnestatus: Automatisk fredet, svalbardmiljøloven § 39a Høyprioritert i ”Kulturminneplan for Svalbard 00-202010”

Eierforhold: Staten, benyttes av SMS som tjenestehytte

Tiltak: Hovedhus: ny takpapp på halve taket, reparasjon pipe, reparasjon innvendig papp loft; Danielbua: etterfylling torv

Dispensasjoner: Ingen

Utførende: Sysselmannen ved arbeidsleder Karl Fredheim, hjelpesnekkere Eero Lindberg og Johan Sletten

Periode, værforhold: 7. –10. juni 2005, noe regn før oppstart, oppholdsvær, pent, ca. +4OC

Transport: Helikopter Dophin

Innkvartering: Hovedhytta

Danielbua/Gammelhytta er den eldste fangsthytta på Fredheim, oppført i 1911 av Daniel Nøis. Hytta har karakteristiske jordvoller rundt veggene. Hovedhuset, Villa Fredheim, ble oppført av Hilmar Nøis i 1924. Omtrent samtidig ble det bygget et uthus, som i dag fungerer som nødhytte. Det er gjort en del endringer på hovedhuset både ut- og innvendig etter Nøis’ tid. Hovedhuset fra sør, denne takflata er i brukbar stand. Takflata mot NV er dårlig og skal tekkes med ny papp.

Teknisk tilstand

Hovedhuset: takpapp og pipe På hovedhuset er takpappen mot sørøst i god stand. Denne har smale, liggende pappremser (ca. 50 cm). Antatt levetid er nye 10-20 år, denne flata fornyes derfor ikke. En mindre del av taket mangler imidlertid lekter, noe som øker faren for at pappen løsner. Pappen på inngangspartiet mot sørøst er utett langs kantene. Overhenget er for knapt ved raftet, slik at takbordene blir svært våte under nedbør og har lokale råteskader. Tilstanden er imidlertid ikke verre enn at bordene kan bevares dersom de får tørke ut og sikres bedre mot ny fukt.

Pappen på takflata mot nordvest/fjorden er slitt, og det er en lekkasje oppe ved mønet mot nordøst. Takflata har flere generasjoner papp, og det nyeste feltet i nedre del mangler lekter over. Eksisterende takpapp har liggende felt. (Det er mulig eldre papp ligger under med stående felt, men dette er ikke påvist.)

Store deler av mørtelen i pipa mangler og bør suppleres. Teglsteinen ligger fast, men er litt skakk. Eksisterende mørtel er en svært sterk sementblanding. Takutstikk t.h. på inngangspartiet, pappen er for knapp. Pipa mangler en del mørtel.

Hovedhuset: bjørnepapp på loftet Følgende deler av loftet er kledd med lys brun papp: gavlveggene, det lille sovekammeret ved pipa, taket over trappa og ei stripe langs nedre del av taket over senga foran trappa. Pappen er eldre, og kan være fra Nøis’ tid. På gavlveggen mot nordøst er pappen fuktig grunnet en mindre taklekkasje. Tidligere har det føket inn snø her. Pappen er likevel i brukbar stand og vil raskt tørke ut etter at taket blir tettet. Pappen i andre deler av loftet er tørr. Generelt er fliker løsnet, det er noen revner og manglende stifter. Eksisterende stift er delvis rusten. De delene av loftet som ikke har papp, har heller ikke spor etter tidligere papp, stifter eller lignende. Vi antar derfor at disse flatene aldri har vært kledd med papp – denne løsningen opprettholdes. Enkelte steder ses papp som vindtetting bak panelbordene (i taket).

Før istandsetting. Det lille sovekammeret i ”boksen” t.h. Gavlen mot SV, kneveggen og taket er uten papp. Mot NØ, sovekammeret t.v., papp over ei seng. Pappen over trappa har fuktskjolder.

Danielbua: utvendig torv Hytta står godt etter flytting og restaurering for få år siden. Det er imidlertid et visst behov for etterfylling av torv; den siger fortsatt noe sammen. Torv til dette formålet er tørket og lagret inne i hytta.

Beskrivelse av de utførte arbeidene

Hovedhuset: ny takpapp og fuging av pipe Hele takflata mot fjorden er tekket med ny papp, som er lagt direkte oppå den eldre pappen. Ny papp er lagt med liggende pappremser, som eksisterende. Skjøtene er limt og spikret. Det vil likevel være litt luft mellom gammel og ny papp, slik at eventuell fuktighet i den underliggende pappen kan dampe ut begge veier. Eksisterende lekter er lagt tilbake og supplert med tilsvarende.

På takflata mot sørøst er det lagt på fire nye lekter, der disse manglet. På inngangspartiet er eksisterende papp justert ut langs sidene/raftet, og det er lagt større overheng for å beskytte takbordene i utstikket. Pappen lå her med store overlappende flater. Stiftene ble løsnet og pappen trukket ut/tilskåret for å få dekke bedre ved kantene av taket. Ny papp ble ikke tilført.

Fugene i pipa er spekket på nytt med K/C-mørtel. Denne er litt mer diffusjonsåpen og smidig i forhold til bevegelsene i muren. I et parti under pipa er det lagt påstøp oppå takpappen, på samme måte som tidligere løsning.

På fasaden mot SØ er fire nye lekter slått på. Mot NV er hele takflata tekket med ny papp over eksisterende. Tre lekter er supplert i nedre del.

Mot NV. List ved raft er supplert med en ny. Pipa er supplert med noe mørtel.

Eksisterende papp på inngangspartiet er justert Utemøblene er reparert/rettet opp, ingen tredeler ut ved kantene og over raftet. er skiftet ut.

Hovedhuset: reparasjon av bjørnepapp på loftet Den eksisterende pappen er bevart, og løse deler er spikret fast. Loftet etter at pappen er spikret fast. Under pappstripa t.h. mellom gavl/tak er det nå lagt ny papp skjult under den eldre pappen.

Danielbua: etterfylling av torv yttervegg Mindre biter torv er supplert. Torva er av samme type som eksisterende, og ble nedfuktet før den ble lagt på plass. Den etterfylte torva skiller seg ut ved at ”torvklossene” ikke lenger er markerte – ved etterfylling blir det nødvendigvis benyttet mindre biter. Vi har imidlertid ikke grunn til å tro at Danielbua opprinnelig var kledd med fint tilskårne ”klosser” – torva var nok ganske røft stablet opp og ble gradvis preget av erosjon og tilgroing. Ut fra hyttas kulturhistoriske verdi er derfor denne endringen akseptabel/ønskelig.

Etterfylt torv under vindu i gavl. Etterfylt torv i bakveggen, godt synlig i midtfeltet.

Konklusjon

Alle hyttene er nå i god stand, og ytterligere istandsettingsarbeider er ikke påkrevd. Det er likevel en del mindre arbeider som bør vurderes.

Utvendig maling er svært slitt, og små flater av bart treverk er synlig. Panelet bør skrapes for løs maling og vaskes for å fjerne støvpartikler. Treverket males med samme type maling som eksisterende.

Det trekker en del fra vinduene i hovedhuset, og tettelistene på vinduene bør fornyes (Rørosvindu). Det er et visst behov for innvendig maling i hovedhuset, særlig i kjøkkenet. Før dette utføres, må det tas fargeprøver for å avdekke opprinnelige fargelag. Fargetrapper bør avsettes og beholdes synlige, slik at den historiske dokumentasjonen ivaretas. Oppmaling bør skje med samme type maling og fargebruk som opprinnelig. Før maling må veggene vaskes kraftig ned med, gjerne med salmiakkoppløsning. Inne i Danielbua ligger det lagret torv for et par års etterfylling.

 

 

Webutvikling og design: John-Eldar Pedersen
Copyright © 2013. All rights reserved.