Julius Nøis

Julius Hartmann Ingolf Nilsen Nøis

08.09.1906 - 28.05.1986

1: Unge Julius. 2: Isbjørnungene Dolly og Nelly i Risøyhamn. Mora skutt av Julius 1929. 3: Storfjorden var Julius sitt favorittområde, her Dunerhytta 2009 4. Gammel revefelle nord om Agardh, kan være noe etter Nøiskarene. Foto 2: Andøy historielag. Resten: JEP arkiv.

1. Mye av transport foregikk over Ulvebreen. 2. Mot Rurikneset hvor det var planlagt hytte, men den kom ikke. 3. Mot Kap Johannesen

Området mellom Agardhbukta og Mohnbukta, med Duner som HST, var Julius' favorittområde, her overvintret han flere ganger - alene.

Jeg ble kjent med Julius først på -70 tallet. En fåmælt og ettertenksom mann som lyttet mer enn han spurte. Han avsluttet sin sjømannskarriere og bosatte seg i Middagsfjellet, ikke mange skritt unna sine brødre og gamle fangstkamerater Hilmar, Edvin og Johan. Julius sin nyinnkjøpte grønne Volvo 140 var en øyensten som hele tiden ble holdt skinnende ren. Jeg likte kaffebesøkene hos ham med lavmælt samtale om viktige og uviktige saker.

I 1929 kom Julius hjem med bjørneungene Dolly og Nelly. Bingsen var skutt om vinteren. Bjørneungene ble holdt i en kjeller i Risøyhamn inntil de ble solgt til en dyrehave.

1928-29 Julius overvintret 1. gang i Sassen sammen med sine brødre Nils og Johan.

Fangst: 16 hvite, 4 blå.

1929-30: Nils, Johan og Julius er igjen samlet i Sassen for ny overvintring.

1930-31: overvintrer Hilmar, Julius og Johan i Sassen.

Bjørnnes som hadde oppført en bistasjon ved sørbredden av Mohnbukta i 1928, solgte denne og de andre han hadde i Storfjorden til Nils Nøis 1930. Det oppgis også at Bjørnnes oppførte en HST 2 km sør for Ulvebreen samme år, som også ble solgt til Nils. Dette må være dagens Dûnerhytte.

1931-32: Julius overvintrer alene i Dunèrbukta, med bistasjon i Mohnbukta.

1934-35: Julius er igjen alene i Dunèrbukta. Dette året skulle Helge Stenersen være sammen med ham, men han avbrøt i september og dro til LYB.

I februar 1935 er det omtalt at Julius fikk nervesammenbrudd og ble hentet av Helge Ingstad og Sverre Skoglund - dette kommenteres lenger ned på siden.

Fangsten: 24 hvite og 2 blå.

1935-36: Julius overvintrer på Roosneset og Gråhuken sammen med Edvin og Anna Nøis samt Sverre Skoglund.

Midt i september skulle Skoglund og Schjølberg komme til Overgangshytta, men de kom ikke. Skoglund (24) kom alene over Mittag-Lefler 21. oktober. Han var ukjent, første gang der, hadde 2 hunder med seg. Hilmar hadde fulgt ham til midt på breen. Schjølberg fikk blindtarmbetennelse. Julius ble syk (nervene) og måtte følges til LYB februar 1936

1936-37: Julius overvintret alene i Dunèrbukta.

Det oppgis at Julius førte opp hus på Rurikneset (Antagelig Kapp Dufferin) i 1936 (Kilde: Gustav Rossnes iflg. Hilmar Nøis). Hytte eller rester av slik finnes ikke iflg. Per Kyrre Reymert 2009). Per Kyrre var over området med helikopter.

Det er noe tvilsom om Dùner ville vært HST hvis nytt hus var bygd lenger sør. I skriftlig kildemateriale oppgir både Hilmar og Edvin senere at hyttematerialer er fraktet fra Dunèrbukta til Elfenbenbreen hvor bistasjon ble satt opp. Min konklusjon er at det var planer om hus på Rurikneset (Kapp Dufferin), men at disse ikke ble gjennomført.

Fra Hilmars memoarer: "Sommeren -34 hadde Hilmar fraktet materialer til Duner. Hytta ble ikke bygd. I mars -37 ble materialene fraktet til Elfenbenbreen og bistasjon ble der(Sverresborg). Høsten -38 bygde Edvin hytte i Duner, dette kan være en hytte nær Ulvebreen, som er borte nå, eller bistasjonen i Dyrstaddalen, nordsiden av Dunerbukta".

1938-39: Julius overvintrer igjen alene i Dunèrbukta, med Mohn som bistasjon.

***********************************

Etter nyttår 1935 fikk Sysselmann Helge Ingstad bekymringsmelding fra familien fordi de ikke hadde hørt fra Julius. Andre kilder nevner at opplysninger om Julius sin angivelige dårlige tilstand ble formidlet av andre fangstfolk.

Det hevdes av noen kilder at Julius fikk nervesammenbrudd og ble fulgt til LYB av Sysselmann Helge Ingstad (Lønø).

I intervju med Ingstad fremkommer det tydelig at slik transport ikke skjedde (se intervju nedenfor).

Sverre Skoglunds dagboknotater slår fast at alt var iorden med Julius.

Det er antydet at Sverre Skoglunds notater er "omskrevet" i den hensikt å forskjønne omdømmet til en av Nøis-familiens medlemmer.

Julius sin fangst var 24 hvite og 2 blå.

Fangstresultatet tilsier ikke at en nervesyk mann skjøttet fangstredskapene.

Min konklusjon:

Julius hadde nerveproblemer året etter da han vintret i Woodfjorden, da ble han fraktet til Longyearbyen (kilde: Arne Nøis). Denne situasjon er sammenblandet med situasjonen i 1934-35.

Utdrag av intervju med sysselmann Helge Ingstad sommeren 1935

Aftenposten 25. juli 1935

– De var jo i vei på en undsetningsekspedisjon etter en av fangstfolkene i mørketiden og pådro Dem en skade under turen etter hvad der meldes.

– I mørketiden fikk jeg melding om at fangstmannen Julius Nilsen Nøis et sted på østkysten var nødlidende. Efter alt å dømme gjaldt det livet. Drog straks i vei med bikkjene, famlet mig frem over breene og fant til slutt fangsthytten. Var tvunget til å etterlate min ledsager Sverre Skoglund der, så senere ble det å ta sig frem alene. Jeg la ruten over Agardbukten og Bellsund og fikk således anledning til bl. a. å besiktige den nyinnkjøpte norske grube og en del av statens hytter. Slik mørketidskjøring er jo en del tungvint, men ellers er jeg jo bra vant til den slags. Imidlertid var været som forgjort. I nærmere en måned var jeg på farten i praktisk talt kontinuerlig storm og kulingsvær. Slik uavlatelig å bakse mot snefokket blir i lengden mindre morsomt, og ellers går stuehyggen i teltet fløiten i slikt vær. Imidlertid gjennemførte jeg turen uten å spise nogen bikkje, og det er jeg glad for. Men skrøpelig tynne var de ved fremkomsten, men prektige dyr. – Det er så at den turen røinet en del på, men jeg er nu i rask bedring og det hele er ikke noget å gjøre vesen av. Av forskjellige grunner var det litt bittert å dra til Norge akkurat nå. Imidlertid trengte jeg en smule sol og en kortere pust i bakken. Gjennem 7 år har jeg greid mig bra under mange slags forhold der nord og får da ta de med sinnsro om polarlandet denne gang gav mig en klaps.