Mange av Nøis-karene ble evakuert fra Svalbard i1941 (11 eller 12 stk.). Under oppholdet i Skottland adopterte Hilmar og Helfrid Else-Marie. Hun tilbrakte mange av sine ungdomsår på Fredheim sommerstid.
Hilmar levde mesteparten av sitt liv på Spitzbergen, Svalbard, flyttet som "pensjonist" til Middagsfjellet ved Nordmela. Selvsagt kalte han også denne eiendommen for "Fredheim".
Hilmar og 4 av fangstkameratene, brødrene Edvin, Julius og Schjølberg samt Edvins sønn Arne er gravlagt side om side på Nordmela i Andøy.
En merkverdighet: På Hilmars gravstøtte står det at han er født 1890, men i kirkeboka for Bjørnskinn har presten ført ham inn som født i 1891. Dette siste er korrekt. Helfrid som ordnet med gravstøtta, husket feil.
|
|
|
|
|
Hilmars gamle sekk henger på Polarmuseet, Andenes.
Som en av 4 fra Nøis-familien fikk Hilmar Kongens medalje i 1957.
|
|
|
|
|
|
Foto: Polarinstituttet, Svalbard museum, Erling J. Nødtvedt, Åge Storløkken og John-Eldar Pedersens arkiv.
Hilmar Nøis overvintret som fangstmann på Svalbard 35 ganger, første gang i 1909 og siste 1962-1963 i en alder av 72 år. Hilmars tid på Svalbard strakk seg over 54 år, avbrutt av krigen (1941-46) og sykdom (1951-54). |
Polarmusèet på Andenes som ble opprettet sist på -60 tallet, er basert på redskaper og utstyr som Hilmar benyttet. Foruten Villa Fredheim i Sassen etterlot han seg ca 30 bistasjoner rundt om på Svalbard. Da han satte staven igjen solgte han fangsthyttene til Staten v/Sysselmannen for kr. 6.000.- Hilmar skriver at Fredheim alene hadde kostet ham kr. 5 000.-, så det ble ikke storfangst av salget.
Jeg var så heldig å bli kjent Hilmar og Helfrid Nøis i min ungdom. Med det våknet også interesse for Svalbard og fangsthistorie. Jeg var med da Polarklubben på Andenes ble stiftet sist på - 60 tallet, selvsagt med "Kongen av Sassen" som hedersgjest.
Jeg ble også kjent med hans brødre Edvin og Julius Nøis, garva Svalbardveteraner gjennom mange år, men de holdt en lavere profil.
Hilmars brødre Edvin, Nils og Schjølberg, kjøpte alle fangsthyttene etter Georg Bjørnnes i 1940. Fangstfelt nr. 27 og 28, østre og vestre Wijdefjorden, tidligere hadde Nils kjøpt Bjørnnes sine hytter i Storfjorden.
De senere år av sitt liv var Edvin flere ganger på lange Fredheim-besøk, sist i 1984.
Haakon Magnus Aronsen og Toralf Hansen (bodde i Risøyhamn og Åse i Andøy) ble jeg også kjent med. De overvintrer noen ganger sammen med Hilmar.
En liten kuriositet: Mange av Hilmars revefeller fortsatte å fange etter at han slått dem ned. Johan Sletten overtok en rekke av disse iflg. avtale med Hilmar. Hundegården på Fredheim ble også overtatt av Johan. Han rev den og brukte materialene på ny.
Johan Sletten: "Da jeg begynte å fangste, brukte jeg lemmer og pinner etter den legendariske fangstmannen Hilmar Nøis. Mye av det jeg kan om lemfellefangst har jeg lært gjennom å se på måten og stedene hvor han valgte å sette fellene."
Webutvikling og design: John-Eldar Pedersen
Copyright © 2013. All rights reserved.
