HUNDENE

Daniel Nøis hadde med seg hunder allerede i 1905-06. Hilmar Nøis utviklet etterhvert bruk av hundespann som en fast del av utrustningen, og benyttet disse frem til 1941. Foran evakueringen til England i september 1941 måtte han avlive alle. Dette gikk sterkt inn på Hilmar og på hans overvintringene mellom 1946 og 1963 hadde han ikke hundespann.

1: Johan, Nils og Dagny, Fredheim 1928 (JEP arkiv) 2: Hilmar Lund, Thoralf Hansen, (?) og Schjølberg, Fredheim våren 1931 (JEP arkiv)
3: På Staxruds ekspedisjon i 1913 hadde Nøiskarene med seg også egne hunder. Engelsksetteren er ganske sikkert Hilmars. Foruten egne hunder hadde de bl.a. lånt Susi og Storm hos Roald Amundsen. (JEP arkiv)

I 1927-28 overvintret brødrene Nils og Johan i Sassen. Nils hadde med sin kone Dagny. Her et foto med 4 av hundene. Tispa Nansy fikk 2 hvalper, dessverre omkomk alle tre etter at de hadde spist forgiftet revekjøtt av en rev fanget i Gibsbay. Åtefangsten var sannsynligvis foretatt av Svendsenkarene som brukte hytta i Bjonahamn på denne og en rekke andre overvintringer.

Foruten Nansy nevnes Bella som fikk en hvalp. Et annen av hundene het Kaisa.

Totalt hadde de med 7 voksne hunder, noe som holdt til 2 hundespann.

Nøiskarene lå ofte 2 eller 3 mann sammen, dagbøkene tyder på at de hadde omkring 7 hunder i slik sammenheng, nok til 2 hundespann. De fleste år ble det tydeligvis hvalper, noe som sikret rekrutteringen.

Kilder har konkludert med at Hilmar Nøis var en foregangsmann i bruk av hundespann på overvintringsfangst. Det er ikke korrekt. Daniel Nøis var vel den første som tok i bruk hundespann som et naturlig hjelpemiddel, så Hilmar fulgte bare opp det han var blitt opplært til av sin onkel.

1905-06:

Daniels første overvintring som fangstleder var i 1905-06, han hadde med 7 hunder, deriblant Suggen og Baysen.

Dette ble navn som gikk igjen flere 10-år.

1909-10:

Her vet vi at Hilmar hadde med seg engelsksetteren Pan, samt Viggo (falt overbord på hjemfarten, men ble reddet).

1910-11:
Hilmar jobbet i gruva.

1911-12:

Daniel var fangstleder. Her nevnes hundene Suggen, Baysen, Pan, Viggo, Frik og Troi.

Suggen og Troi ble skadet av bjørn under jakt, men kom seg godt etter reparasjon.
Navnet Viggo ble brukt også på senere hunder.

1913:

Daniel Nøis var nestleder under kaptein Arve Staxrud på letingen etter den tyske Schrøder-Stranz ekspedisjonen. Hilmar, Johan og Martin deltok også.

Daniel hadde med 2 av sine hunder. En av disse het Cæsar. Han hadde dessuten lånet en samojedhund som lød navnet "Boy".

Roald Amundsen lånte ut sine hunder Lusi og Storm. Tispen fikk 6 hvalper, 2 av disse beholdt R. A.
3 hvalper og en tispe ble gitt til telegrafisten i Grønfjorden. Disse ble stammen i det som omtaltes som Spitzbergenhundene.

Det var bestemt at telegrafstasjonen skulle ha 14 kjørehunder i tilfelle forlis eller annen ulykke hvor hjelp trengtes.

1920-21
Hunden "Fjell" som Hilmar fikk fra telegrafstasjonen i Green Harbour. Dessuten hvalpene Krølle, Bruno, Gjøken og Viggo som Hilmar fikk av Simonsen etter havariet på St.Hansholman.

1923-24:

Hilmar var fangstleder og Nils deltok på sin første overvintring. Han omtaler Nansy, hun fikk 5 hvalper. 3. mann (Svendsen i Virgo) hadde 2 av Hilmars hunder, Per og Jokken.

1924-25:

Nils nevner Jokken, Nansy og Per.

1925-26:

Nils nevner Nansy og Fjell

1926-27:

Nils nevner Nansy og Fjell. Hilmar omtaler hundehvalper.

1927-28:

Nils nevner Nansy, Bella og Kaisa samt hundehvalper.

1929-30:

I dagboka nevner Nils hunden Bella, samt to kvalper: Kvik og Kaisa. I januar forsvant kvalpene og var borte i 4 døgn, men kom overraskende levende tilbake.
Hilmar og Lund hadde bare 2 hunder, og skulle over Leffler med mye utstyr etter forliset. fikk låne hunden Viggo av Nils, Johan og Julius, som fangstet i Sassen.
Hilmar hadde med seg Flora og 6 hvalper da han forliste på Daudmannsodden.

1932:

Edvin omtaler Flora

1933:

Edvin omtaler Flora.

1934:

Edvin omtaler Susi og Bjørn.

1939-41

Hilmars førerhund "King" (Foto: Else Marie Nøis)