FANGSTFAMILIEN NØIS
22 menn og 4 kvinner overvintret og fangstet på Svalbard fra 1900 til 1964.

Hilmar Nøis - "Kongen av Sassen bay" overvintret 38 ganger i perioden 1909 til 1963.
Welcome to John-Eldar Pedersens`s website
 Last update Januar 20. 2012

        
 Hit Counter

        ny   

lacoste men shoeschristian louboutin shoescheap nba basketball shoesnike shox running shoeswomen moncler jacketsugg ¼¤°²uggs saleuggs bailey buttonknitted ugg bootsugg sale

 ©NRK   Radiointervju med Hilmar Nøis 1965   ©NRK
©Alle skisser på denne og underliggende sider er opphavsbeskyttet ©John-Eldar Pedersen.

NOEN DELER AV POLARHISTORIEN MÅ SKRIVES PÅ NY (1):
Johannes Norman Kaps Nøis (Sønn av Hilmar Nøis) oppgis av alle tilgjengelige kilder å være født i Danielbua i Sassen 11. juni 1922. I sine memoarer er Hilmar fullstendig taus om sin hustru Ellen Dorthea som var med på overvintringen dette året.
Hilmar og Leonhard Sørensen var ansatt som vaktmenn på Bohemanneset sesongen 1921-22, men var tillatt å drive ordinær fangst i tillegg. Hilmar fangstet i Sassen hvor han og Ellen også bodde mesteparten av tiden.
I sine memoarer skriver han: "I midten av april pakket vi alt og forlot Sassen...... Alt vel. Hilsen Nøis og Sørensen. Kona nevnes ikke med ett ord, men vi vet at hun var sammen med Hilmar. De dro altså fra Sassen til Bohemanneset i april. Det finnes ingen kilder som de facto sier hvor Kaps ble født, og flere seriøse kilder har antatt at dette skjedde i Danielbua hvor de altså bodde om vinteren.  Ut fra Hilmars memoarer finnes det imidlertid bare ett alternativ som fødested for Kaps:
Sønnen Johannes Norman Kaps Nøis ble født i en fangsthytte på Bohemaneset 11. juni 1922.

Kilder: Hilmar Nøis memoarer, analysert høsten 2011. Original i Polarinstituttets arkiv, Tromsø. Kopi i John-Eldar Pedersens arkiv.
Påstanden om Kaps sitt fødested har fått tilslutning fra kompetent hold, bla. Syssesmannens kulturminnerådgiver. (2012).

 

NOEN DELER AV POLARHISTORIEN MÅ SKRIVES PÅ NY (2):
I en rekke publikasjoner fra bl.a.  Sysselmannen, Polarinstituttet og andre aktører sier historien at "Danielbua" i Sassen er oppført av
Daniel Nøis 1911. I dagbøker etter Daniel Nøis, Martin P. Nøis og Petter P. Nøis fremgår det at der sto en fangsthytte etter Tromsøfolk som ble reparert. Fangsthytte i Sassen er omtalt av redaktør i Aftenposten 1908.
I Hilmars memoarer sier han om "Danielbua": "Jeg var med og reparerte den både i 1911, 1914 og 1924".
Konklusjon og ny historisk påstand:
"Danielbua" i Sassen er IKKE oppført av Daniel Nøis, men han reparerte og brukte den under sin fangstovervintring 1911-12".
 

Svalbards geografi og historien om fangstfamilien Nøis fra Andøya har vært en hobby gjennom 40 år, og på disse sidene prøver jeg  å formidle noe av dette. Det hele startet i 1968 da jeg ble kjent med Hilmar og Helfrid, senere også med Julius og Edvin, dessuten Arne, Edvins sønn, som er på min alder. Han overvintret 3 år, 1961-64 sammen med foreldrene.
Fangstfamilien Nøis (inkludert nære slektninger) drev overvintringsfangst på  Svalbard i 3. generasjoner. Hittil har jeg registrert 25 menn og 4 kvinner som overvintret.
Daniel Nøis overvintret første gang i 1900-1901, sammen med med brødre og andre slektninger.
Hans onkelbarn Hilmar ble en legende i Svalbards fangsthistorie med sine 38 overvintringer, første gang i 1909 og siste gang i 1962-63.
Hilmar tok igjen med seg sine søsken Nils, Schjølberg, Julius, Johan og Edvin, dessuten også andre slektninger, og lærte opp disse til fangst og overlevelse i polare strøk. 
Hilmars sønn Johannes Norman Kaps (1922 - 1985) født på Svalbard og selvfølgelig opplært som fangstmann, han startet selvstendig fra 1937 med overvintring i Wijdefjorden.
Siste generasjon var Arne Nøis (f.1946), Edvins sønn, som hadde tre overvintringer. Han var bare 15 år på første overvintring i Skansbukta. Da Arne var 17 år hadde han skutt 8 isbjørn, ikke så verst å ha på sin CV.
Kvinnene: Hilmars 1. kone Ellen Dorthea Johansen Nøis overvintret 1921/22 og 1924/25. Årene 1927-30 overvintret Dagny (gift med Nils).
Hilmars 2. kone Helfrid overvintret 7 ganger mellom 1937 og 1963. Anna, gift med Edvin fra 1934 - gikk rett fra bryllupsreise til Longyearbyen og til overvintring på Roosneset 1935. Hun overvintret 10 ganger.
Kvinnene hadde tilsammen 22 overvintringer.
I perioden fra 1900 - 1964 sto Nøis-familien fra Andøya for nær 15 % av all overvintringsfangst på Svalbard. Fangstfolk fra Forfjorden i Andøy styrker innslaget av fangstfolk ytterligere, og Andøyfolk står således for omlag 20 % av all overvintringsfangst fra 1890-tallet og så lenge den var bærekraftig (til ca 1970).
I forbindelse med dagbokprosjektet (Edvin Nøis) retter jeg stor takk til Johan Sletten i Longyearbyen.

Digitalisert arkivmateriale:

Hilmars Nøis: Hans memoarer, dagbok 1923-24, 1926-27. Lydfil fra 1965. En rekke avisintervju.
Ellen Dorthea Johansen Nøis: Avisintervju i Bladet Tromsø 1927.
Helfrid Nøis: Artikkel i Vi menn 1977. Lydopptak (NRK).
Johannes Norman Kaps Nøis: Notater fra gjestebok Austfjordneset i Wijdefjorden1937-40.
Daniel Nøis: Dagbøker 1900-01, 1905-06, 1909-10 og 1941. Fotoalbum fra 1913 (gave fra Arve Staxrud til Daniel Nøis).
Martin P. Nøis: Dagbøker etter overvintring i 1905-06, 1909-10, 1911-12 og 1927-28. 
Petter P. Nøis: Dagbok 1911-12.
Edvin Nøis: Dagbøker fra Roosneset 1936-38, Skansbukta 1961, Gråhuken 1962-64, vinteropphold på Fredheim i 1979, dessuten starten på hans memoarer.
Arne Nøis: Dagboknotater 1961-64 og ca 50 av hans skisser fra 1961-64.
Sverre Skoglund: Dagboknotater  vedr. hans og Helge Ingstads "unnsetningsekspedisjon" til Dunèrbukta februar 1935 (besøkte Julius Nøis).
Foto: Ca 150 foto, deler av dette er upublisert materiale. Diverse lydbåndopptak fra -60 tallet med Hilmar som intervjuobjekt - under arbeid.
Neste: Dagbøker etter Nils, i familiens eie.
 

 

Litt om meg.......

    

Jakt og friluftsliv har man jo i blodet. Interessen for det som fantes "....over de høye fjelle.." lå der hele tiden, og skjøt fart tidlig  på-60 tallet da jeg ble kjent med "Onkel" Pål Glad. Området fra fjellene i Djupfjorden/Blokken, bak Møysalen og til Ingelsfjorden var jomfruelig terreng som bare var kjent av et fåtall "fjellrever", og her fikk jeg videreført all kunnskap som Pål hadde ervervet seg gjennom en rekke år.
Pål sine depot med parafin og salt på forskjellige steder i fjellet er det vel bare jeg som kjenner til nå. Parafinen er fortsatt brukbar !
NB: Se panorama nederst på siden.

Ganske snart ble den hjemlige fjellverden for små og neste steg var å utforske større og fjernere deler av landsdelen. Kvænangsfjellet ble neste mål. Når jeg tenker tilbake på det utstyret jeg og broder Werner hadde tilgang til,  så er det nok bare de av oss som er kommet til skjels år og alder som kan fatte hva vi klarte oss med.
Etter hvert ble sommerekspedisjonene avløst av årvisse vinterekspedisjoner, og grensefjellene mellom Ærtebel sør for Leina/Altevann til Moskanjavri i Rostadalen ble tumleplass.
Utallige turer og historier om uvær, sørpeføre, løssnø som polentagryn og minustemperatur på 30-tallet er egentlig bare gode minner.
 
20 år med engelsk setter har satt sine spor, men de var fantastiske medhjelpere og trakk ofte tunge lass. Rypejakt i Kudalen (Gossavagge) og Jerta med fantastisk opplevelse,  Girunoaive i skodde og andre jaktutflukter over enorme distanser er langt fremme i "minneboka".

Vinterturene til Spitsbergen har ikke vært annerledes utfordrende enn nye geografiske forhold, havis og breer. Mest minneverdig er ferden over Ulvebreen, 20 km. fra Duner til vi var ferdig med den og Rabbotbreen - fantastisk er et utilstrekkelig ord. Oppholdene på Fredheim har vært nostalgisk i forhold til mitt arbeid med Nøis-familiens fangstliv.

Konkurransebridgen er stort sett lagt på hylla, jeg sluttet som Norsk Stormester. Sjakk holdes ved like.
 

Panorama from the mountain Møysalen, 1262,3 meter above sea level.

 

John-Eldar Pedersen.
 Mail: 1262(at)nordpol.no Tlf.: +47 905 81 503. Present main station and postal adress: "Skogsletta", N-8414 Hennes.