SVALBARD
Til hovedsiden
Svalbards geografi og Nøis-familiens fangsthistorie er en av mine hobbyer,
og på disse sidene prøver jeg å formidle noe av dette.
Fangstfamilien Nøis som kan oppvise hele 3. generasjoners deltagelse må sies å
være unik. Daniel startet omkring 1900, deretter gikk det slag i slag nærmest
som en familietradisjon, den siste var Arne Nøis, Edvins sønn.
En ting er påfallende når
en går igjennom den offisielle oversikten over de som opp gjennom årene
har overvintret i fangsthytter på Svalbard. Det er den sterke dominans
Nøis-familien fra Andøya har. Etter hvert skal hele 25 menn fra denne
familien komme til å overvintre som fangstfolk:
Daniel Nøis, Martin P,
Johan N, Johan A.N., Anton, Petter, Gustav, Nikolai. Og de seks brødrene Hilmar, Nils, Johan,
Schjølberg, Julius, Edvin, Hilmars sønn Johannes Normann Kaps og Edvins sønn
Arne.
Dessuten Trygve August Pettersen,
Sigurd Pettersen, Karl Pettersen, Sigurd Skoglund, Sverre Skoglund, Martin
Klausen, Alfred Nilsen, Konrad Johansen, Håkon Magnus Aronsen.
Den siste fra Nøis-familien som overvintret var Edvins sønn Arne, 1961 i
Skansbukta og 1962-64 på Gråhuken. Han var 15 år i 1961. Overvintringene
skjedde sammen med Edvin og Anna.
Nøis-karene står for ca 150 overvintringer, nær 15 % av all
fangstovervintringen fra 1900 - 1965.
Andre fra Andøy som overvintret sammen med Nøis-karene men hvor eventuelt
slektskap/familietilhørighet ikke er avklart: Julius Dahl, Toralf Hansen, Hans
Skarstein, Andreas Hansen.
"Sammen skal de komme til å
sette et sterkt preg på det spesielle fangstmiljøet på Svalbard. Alle andre
fangstfolk må regne med at en eller flere av Nøis-karene dukker opp når høsten
kommer. De er dyktige folk som hele tiden er med i kampen om å komme først.
Seige. Slitevillige. Og kjent for alltid å gjøre opp for seg. Derfor får de
kreditt der andre får nei" (Kjell Fjørtoft)
4 Nøis-kvinner deltok på
overvintring: : Ellen Dorthea (2), Helfrid (7) Anna (10), Dagny (3).
Kvinnene alene står for 22 overvintringer.
Det siste av informasjon som har sett dagens lys er dagbøker etter Martin Pettersen
Nøis, Petter Paulsen Nøis og Nils Nilsen Nøis, dessuten fotoalbum
fra 1913, en gave fra Arve Staxrud til Daniel Nøis med hittil ukjente foto fra leting etter Schrøder-Stranz ekspedisjonen.
Disse snart 100 år gamle amatørfoto
av dårlig kvalitet, men man kan kjenne igjen både Daniel, Arve Staxrud,
Ellingsen, Johannes Kemi m fl. Særlig interessant er kjøring med
reinsdyrene under aksjonen. Ca 50 av de gamle foto er scannet.
2009 var 100-års jubileum for Hilmars første overvintring og for Edvins fødsel.
Tempelfjorden

Fra Pyramiden, Billefjorden.

Jeg var så heldig å bli kjent
Hilmar og Helfrid Nøis i min ungdom, og med det våknet interessen
for Svalbard og fangsthistorie. Jeg var til stede som gjest da
Polarforeningen på Andenes ble stiftet sist på -60 tallet, selvsagt med
"Kongen av Sassen" som hedersgjest.
Hilmar Nøis (08.03 1891 - 16.12.1975) overvintret som fangstmann på
Svalbard 38 ganger, første gang i 1909 og siste i 1963, men han var på flere
sommerbesøk senere. Han giftet seg med Helfrid 22. august 1937, selvsagt sto
bryllupet på Villa Fredheim. I Sassen overvintret han 26 ganger. Sønnen Johannes
Kaps fra 1. ekteskap med Dorthe var født i fangsthytta i Sassen.
Polarmusèet på Andenes har en del redskaper og utstyr som han
benyttet. Foruten Villa Fredheim i Sassen etterlot han seg nær 30 bistasjoner rundt om på Svalbard. Da han satte staven igjen solgte han
fangsthyttene til Staten v/Sysselmannen for kr. 6.000.- (et sted
oppgis kr. 5 000.- ).
De siste årene bodde Hilmar i Middagsfjellet på Andøya. Selvsagt kalte
han eiendommen der for Fredheim. Jeg ble også kjent med hans brødre Edvin
og Julius Nøis, garva Svalbardveteraner gjennom mange år, men de holdt en lavere
profil. Edvin som var Hilmars yngste bror, brukte Fredheim flere ganger, sist i
1984. Haakon Aronsen som bodde i Risøyhamn ble jeg også kjent med. Han
overvintrer noen ganger sammen med Hilmar, men ble mest kjent som båtbygger og
kongevenn. Utenom Tromsø-området og Balsfjorden er det Andøy/Forfjord og
Vesterålen som kan skilte med mange "kjente" fangstveteraner. Nøis-familien,
Furfjord-familien, Nisja-familien, osv.
I
mine unge år var jeg også så heldig å få hilse på Henry Rudi (gjett hvor) og Arthur Oxaas.

FREDHEIM, Påbegynt 1924, tatt i bruk 1928 - Utedoen er ny fordi noen uheldige
besøkende brant ned den gamle. Helfrids gamle komfyr står fortsatt på Fredheim.
Til høyre: DANIELBUA, gjenoppbygd av Daniel Nøis på hans 3. overvintring i
1911-12.
Mange aktører på Svalbard ynder å vise til at Hilmars 2
koner har satt sitt preg på Fredheim. Dette figurerer også på Polarinstituttets
sider. Det er uforståelig hvor slik informasjon kommer fra. Da Ellen, Hilmars 1.
kone overvintret i 1924-25 var Fredheim bare et reisverk, og de bodde i
Danielbua. Den første kvinne som overvintret på Fredheim var Dagny, hustru til
Nils, fra 1927-30. Deretter Helfrid, Hilmars 2. kone med 7 overvintringer fra
1937. Mine forsøk på å få denne feilinformasjon korrigert blir møtt med en mur
av taushet. (Mars 2011).
Bjørvik Jacobsen (sønn til Wanny Wollstad) overvintret på Harmon (Halvmåneøya) i 1947, han hadde med seg isbjørnungen "Sebben" hjem til Tromsø. Sebben het egentlig Sebedeus, men fikk etterhvert navnet forkortet.
Her er "Sebben" på polet i Tromsø. Foto: Lydevart Pettersen - jobbet på polet i Tromsø. Foto i arkiv hos sønnen Paal på 8414 Hennes.
Calypsobukta - Foran Tuna/von Postbreen, mitt -98 besøk på Fredheim - Hornsundtind - Rossøya

Vesle Tavleøya, er "nesten" Europas nordligste punkt - og ligger nord for
Nordaustlandet.
Rossøya ligger like nordom, og er det ultimate nordlige sted du kan stå
tørrskodd.