Jubileumsutstilling
om fangstfamilien Nøis hos Andøy natursenter, Andenes.
Nye funn (2010): Fotoalbum etter Daniel Nøis og dagbøker etter Nils Nilsen Nøis.
...og ny informasjon: Nikolai Andreas Nilsen (1870-1910) , bror til Daniel Nøis,
døde på Svalbard, antagelig gravlagt på Hotellneset. Dødsårsak antagelig
skjørbuk? (Kilde: Sigrun F. 85 år).
Mer info: Muligens dagbøker også etter Martin Pettersen Nøis.
Svalbards geografi og fangsthistorie er en av mine hobbyer
gjennom 40 år,
og på disse sidene prøver jeg å formidle noe av dette. Det begynte med mitt
kjennskap og vennskap med Hilmar og Helfrid, senere ble jeg kjent også med
Julius og Edvin, dessuten Arne, Edvins sønn, som er på min alder. Han
overvintret 3 år, 1961-64 sammen med foreldrene.
Fangstfamilien Nøis som kan oppvise hele 3. generasjoner på overvintring og
fangst, med 17 menn og 4 kvinner, noe som må sies å
være unik.
Daniel Nøis overvintret første gang i 1900-1901, men det var hans onkelbarn Hilmar
som etter hvert ble den med lengst fartstid med 38 overvintringer. Hilmar tok med seg sine søsken Nils, Schjølberg,
Julius, Johan og Edvin.
Hilmars sønn Johannes Kaps som ble født på Svalbard ble selvfølgelig lært opp
til fangstmann. Siste generasjon var Arne Nøis (f.1946), Edvins
sønn, som hadde tre overvintringer.
Kvinnene: Hilmars første kone Ellen Dorthe Nøis1921/22 og 1923/24. Fra
1927-30 Dagny (gift med Nils). Hilmars 2. kone Helfrid fra 1937. Anna, gift med
Edvin fra 1934. Kvinnene hadde tilsammen 19 overvintringer.
I perioden fra 1900 - 1940 var det omlag 1 000 fangstovervintringer på Svalbard.
Nøis-familien fra Andøya sto for ca 12 % av disse.
Advent City 1907 - LYB 1936 - LYB 1944 - Fredheim
Jakt og friluftsliv har man jo i blodet.
Interessen for det som fantes "....over de høye fjelle.." lå der hele tiden, og
skjøt fart tidlig på -60 tallet da jeg ble kjent med "Onkel" Pål Glad. Området fra fjellene i
Djupfjorden/Blokken, bak Møysalen og til Ingelsfjorden var nesten jomfruelig
terreng som bare var kjent av et fåtall "fjellrever", og her fikk jeg
videreført all kunnskap som Pål hadde ervervet seg gjennom en rekke år.
Pål sine depot med parafin og salt på forskjellige
steder i fjellet er det vel bare jeg som kjenner til nå. Parafinen er fortsatt
brukbar !
NB: Se panorama nederst på siden.
Ganske snart ble den hjemlige fjellverden for små, og neste steg var å utforske
større og fjernere deler av landsdelen. Kvænangsfjellet ble neste mål. Når jeg
tenker tilbake på det utstyret jeg og broder Werner hadde tilgang til, så er det nok bare de av oss som er kommet til skjels år og alder som kan
fatte hva vi klarte oss med.
Etter hvert ble sommerekspedisjonene avløst av årvisse vinterekspedisjoner,
og grensefjellene mellom Ærtebel sør for Leina/Altevann til Moskanjavri i
Rostadalen ble tumleplass.
Utallige turer og historier om uvær, sørpeføre, løssnø som polentagryn og minustemperatur på 30-tallet er
egentlig bare gode minner.
20 år med engelsk setter har satt sine spor, men de var fantastiske
medhjelpere og trakk ofte tunge lass. Rypejakt i Kudalen (Gossavagge) med fantastisk
opplevelse, Girunoaive i skodde og andre jaktutflukter over enorme
distanser er langt fremme i "minneboka".
Konkurransebridgen er stort sett lagt på
hylla, jeg sluttet som Norsk Stormester. Sjakk holdes ved like.
Fungerer som nasjonal turneringsleder.
Her kan du regulere musikk og lyd.
© John-Eldar Pedersen.
Jobb: Prosjektleder Hvalsafari AS og daglig leder Andøy Natursenter AS.
Mail: 1262(at)nordpol.no Strandgt. 123, 8480 Andenes. Tlf.:
+47 905 81 503. Sommerboplass: Småbruket Skogsletta, 8414 Hennes.